Bare en fyr jeg kjenner ? 28. november 2007
Jeg var på skolen. Skolen som jeg egentlig ikke går på, men er på kurs gjennom jobben der. Skolen han egentlig ikke går på, men som han bruker litt allikevel. Jeg møtte han i trappa, jeg skulle opp 2 etasjer, det skulle visst han også. Jeg så han, han så ikke meg.
Det var over 2 måneder siden sist vi så hverandre. Over 2 lange måneder i forskjellige land, og kontakten har vært minimal. Mye å gjøre for begge to, men mest for han. Etter den bra kontakten vi hadde fått på under 2 korte måneder ble det gradvis til irritasjon for min del. Irriterte meg over at verken jeg eller han hadde mulighet til å dra til den andre. Det ble for mye stress for min del å måtte ta initiativet hele tiden. Selv om jeg selvsagt mer enn gjerne ville… Og er jo litt sell-out også for å si det sånn.
Vi skulle holde kontakten, og jeg visste at han skulle ha kommet hjem nå, men når jeg i fylla hadde prøvd å ringe han, var ikke nummeret i bruk lenger. Lure Ruskesara som ikke klarer å holde seg unna de mannfolka som ikke er så bra for henne, iallfall ikke i fylla.
Uansett hva jeg trodde eller håpet; han hadde altså kommet til landet, han var her, i samme bygning som meg…
Spørsmålene kom som perler på en snor. Hva skulle jeg gjøre? Hvorfor hadde han ikke sagt fra?
Jeg måtte uansett gå tilbake til kurset og så at han gikk mot en annen del av bygningen; biblioteket. Alt i meg knyttet seg og kroppen sitret. Både på en god, men også negativ måte… såra og skuffa over den dårlige holdningen hans ovenfor meg, men glad for å ha han tilbake i nærheten.
Må bare finne ut hva jeg skal gjøre med saken.
Er det bare en fyr jeg kjenner?
